Digital etikk – i disse tider

Mai 2020: «vi vet ikke» – er den nye normalen.. Hvordan manøvrere, lede og kommunisere når alt er usikkert og høyst risikofylt? «Alt før krisen synes irrelevant…»

På hvilket grunnlag tar vi beslutninger når ingen er eksperter lengre? For ingen er eksperter nå – selv de skarpeste er nå de tydeligste på nettopp det: «vi vet ikke..»:

Vi vet foreløpig for lite om hvordan tiden vi står i – og vil stå i fremover, vil påvirke fremtidige handlingsmønstre, beslutninger og vurderinger. Vi vet imidlertid en hel del om hvordan kriser, utrygghet, redsel og uro påvirker folk på det menneskelige plan. Basert på denne kunnskapen – ha i bakhodet:

• Folk flest vil heller være ulykkelige enn usikre. Vår naturlige og menneskelige uro gjør at vi bruker mye tid og energi på å beskytte oss/ holde fast på den virkelighet vi kjenner – vi trekkes mot det vi forstår.
• Vi har over uker og måneder stått i en hverdag hvor de aller fleste av oss kjenner på tap, og en sorg over å ha mistet kontroll over egen frihet, planer, økonomi, samhandling og kontakt med andre mennesker. Det vil kanskje gi oss varige spor, en annen bevissthet på egen sårbarhet, og bli en del av vår historie som setter seg i både hode og kropp. Men vi vet ikke.
• Tillitten til myndigheter og demokratiske institusjoner har økt markant etter 12. mars. Men! den mellommenneskelige tilliten som normalt er svært høy i Norge, har gått noe ned («Vil pandemien endre nordmenns holdninger og verdier?», Aftenposten 30.04.30) Det samme gjelder oppfatningen av den økonomiske situasjonen. Arenaene som vedlikeholder mellommenneskelig tillit, har falt bort. Det kan påvirke vår tillit til andre mennesker på sikt.
• Vi oppfordres til å være skeptiske til folk, med god grunn. Opprettholdes en sånn adferd over tid, kan det påvirke hvordan vi ser på verden og relasjoner.
• Vår kollektive uro/utrygghet (økte kortisolnivåer/mentalt stress over tid) har gitt seg utslag i de merkeligste utspill og klikk – disse kommer gjerne ufiltrert til uttrykk på digitale flater: hets av «de andre»: hyttefolk, joggere, svensker…, søringer, de som kjøper dopapir etc. Vi synes raske på avtrekkeren og er kanskje blitt mer dømmende i vår vurdering av andre?
• Oppfatningen av rett og galt synes spesielt betent. Hvilket handlingsrom har vi?

Hvordan kommunisere når ingenting er som før?

Det synes viktigere enn noen gang å ha et bevist forhold til hvordan og hvorfor vi kommuniserer/vår virksomhets eksistens – langt utover hva vi selv mener er best. Etikken kan – og bør være sentral når vi kontinuerlig må fornye vår forståelse av markedet og omgivelsene våre. Vær deg selv og din virksomhet bevisst!

Digital etikk

Ansvarlighet, omdømmebygging og påvirkningskraft – som støtter opp under vår virksomhet, bygger tillitt, skaper lojalitet – og en «merverdi» for både oss og kundene er spesielt viktig nå. For oss alle. For vi er sårbare nå. På så mange plan. Det krever mer enn noensinne vel gjennomtenkte holdninger til hva som er riktig og akseptabel bruk av digitale kanaler.. Det gir et fantastisk mulighetsvindu – men! forutsetter at man som aktør er ekstra nøye og går de nødvendige rundene (navigasjon) ift etikk. Det må sitte i ryggmargen vår. JA – det er en forståelse og inderlighet ift å holde hjulene i gang – men alt som «lukter» personlig vinning/virksomheter som kapitaliserer på krisen kan fort fyre opp motstand og skepsis. Still deg følgende spm:

Rolle – hvem er vi i digitale kanaler? Privatperson eller profesjonell? Leder eller kollega? Venn eller konkurrent? Flere roller samtidig?

Tempo – Hva slags informasjon og ideer sprer vi med et tastetrykk? Hvordan balansere tempo og kritisk sans?

Integritet – Hvor langt strekker vi oss for å bli likt, få venner og kunder? Hvor hardt står vi fast ved egne verdier?

Ytring – Hva er det greit å ytre seg om og hvordan?

Kunnskap – I hvilken grad er det i orden å utnytte egen kunnskapsovertak. Hvor hensynsfull bør vi være mot de kunnskapsløse? (den andre parten mangler kunnskapen som skal til for å forstå hva som foregår) Kvalnes, 2019

Svekket dømmekraft som følge av koronasjokket? (Andreas Slettholm i Aftenposten 02.04.20): www.aftenposten.no

«Folkehelseinstituttet lanserer straks en APP som registrerer og kartlegger alle smartelefonenes bevegelser. ..for noen uker siden var det ikke mange mennesker i Norge som i det hele tatt ville tenkt tanken om å laste ned en slik app..Det stemmer kanskje, selv om vi alle er blitt ganske vant til å oppgi personvern til Google el sosiale medier i bytte med bedre tjenester. Nå er det uansett krise. Da er spørsmålet om det er rasjonelt eller sjokkskadet å si ja til å la staten overvåke dine bevegelser»

Det er verken vanskelig eller komplisert! NÅ – er tiden for å vise deg og virksomhetens menneskelighet! – med hodet & hjertet på rett sted.

Anbefalt lesning: «Gi og ta – hvordan lykkes gjennom å hjelpe andre», Adam Grant, 2013. www.giveandtake.com

«Ytringsklima», Øyvind Kvalnes, 2019

https://www.ipsos.com/nb-no/knowledge/overview